Utlendingen som ikke kunne selge bil

Av  Anne C S B Abdelhady

Ja, da fikk vi endelig solgt Volvoen vår, mannen min og jeg.

Salgsannonsen har vi publisert gang på gang i ukesvis. Først tenkte vi at det var sommerferien som ødela for salg, deretter at det var prisen, men selv etter at sommerferien var over og prisen satt ned var det merkelig stille. Et par mennesker lurte på om bilen var solgt, men så hørte vi ikke mer. Jeg begynte å ane noe jeg ikke ønsket å innse, og til slutt satte mannen min ord på det: Kanskje vi skal legge ut annonsen i ditt navn? Han hadde tenkt det samme som meg. Hans navn fra Midtøsten kunne være årsaken til at det var tilnærmet ingen som kontaktet oss. Vi gjorde som han foreslo, og jeg allerede hadde tenkt, og jeg brukte mitt opprinnelige norske etternavn. Samme dag fikk vi flere henvendelser, og de sluttet ikke å komme. Et par stykker ville se bilen, flere kom med bud, selv uten å ha sett bilen. Bilen ble solgt i løpet av en uke.

Oppgjør med egne fordommer
Det var godt at bilen ble solgt, men til hvilken pris? Vi fikk føle det nært. Vi fikk direkte oppleve at fordommene i det norske samfunnet er veldig utbredt, at den skjulte rasismen lever i beste velgående sammen med den ikke-så-skjulte rasismen vi ser i kommentarfeltene.

Så vi forsøkte å selge en bil, ingen veldig stor greie, men hva med de som søker en jobb? De som blir silt ut i første runde, på grunn av navnet sitt. De som aldri får komme på et intervju. Er det deres egen feil? Kan vi klage på at de ikke integrerer seg? Kan vi klage på at de ikke lærer seg språket godt nok? Veldig mange forsøker så godt de kan, men uten jobb er det vanskelig å finne sin plass i samfunnet og uten en ordentlig plass i samfunnet er det vanskelig å lære seg språket godt nok. Det blir sagt ofte, men tydeligvis ikke ofte nok. Integrering er ikke bare opp til innvandrerne selv. For å lykkes med integrering er vi avhengig av at majoriteten gir alle en sjanse. At man ikke blir dømt på forhånd.

De fleste er nok ikke en gang bevisste på fordommene sine selv. Jeg innrømmer at også jeg blir påvirket av navn, hudfarge og religion, men gjør det at det er greit? Vi vil ikke være rasister, men allikevel er det nok flere av oss som lar oss styre av inngrodde fordommer enn det vi tør å innrømme.

Ansvar for dugnaden
Jeg jobber som lærer på en skole med nærmere 100 % minoritetsspråklige elever. De færreste av elevene føler seg norske. Hvorfor er det slik? Flere av dem er nervøse i nærheten av etnisk norske barn og voksne. De sier at de føler at de etnisk norske ikke liker dem. Kanskje ikke så rart når alle de etnisk norske barna i nærområdet går på andre skoler. Når de etnisk norske barna i nærområdet busses og kjøres til skoler hvor det er færre utlendinger. Foreldrene forsvarer det med sin bekymring for språkutviklingen deres. Hva da med disse barna som ikke en gang har foreldre med norsk morsmål. De skal ikke få omgås medelever med norsk som morsmål heller? Det er språket i hjemmet som gir grunnlaget og barna er ikke fortapt selv om de andre i klassen snakker gebrokkent.

Vi ønsker alle at integreringen skal lykkes, men for at det skal skje må vi alle ta et blikk på oss selv. Fremmer vi integrering i valgene vi tar? Lar vi fordommer styre oss når vi orienterer oss i samfunnet? Vi må ta ansvaret for å forme fremtidens samfunn her og nå. Vi må ta et oppgjør med våre holdninger og ubevisste fordommer. Ta kontakt med selgeren selv om navnet er fremmed. Innkall til intervju selv om bakgrunnen viser en fremmed kultur. La barna dine være en del av det flerkulturelle mangfoldet. Vi ønsker ikke polarisering og skarpe skiller. Hvis vi ser til andre land har det skapt store utfordringer. Vi har ennå ikke slike tilstander her i Norge, men det betyr ikke at ikke vi også kan komme dit. Det flerkulturelle samfunnet har kommet for å bli. La oss ta ansvar for å forme samfunnet slik vi ønsker å ha det. Hver og en av oss bør se det som en plikt å være med på den store dugnaden som integrering faktisk er.

Teksten sampubliseres med vår medlemsorganisasjon Radikal Portal, som arrangerer møtet «Hva er rasisme i dag, og hvordan kan vi bekjempe den?», fredag 28 oktober kl. 19.00

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s