Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler

Norges Sosiale Forum takker for muligheten til å komme med innspill til forslag om modell for investeringsavtaler. Norges Sosiale Forum, som er et nettverk av over 50 medlemsorganisasjoner fra solidaritets-, bistand-, miljø-, utviklings- og fredsorganisasjoner og fagforbund, mener forslaget må skrinlegges. Modellen inneholder paragrafer som gjør det vanskelig for land å føre en aktiv næringspolitikk, verne miljø og arbeidsrettigheter, og muligheten til å sette i gang tiltak for å redusere fattigdom og skape utvikling.

ISDS

Norges Sosiale Forum (NSF) er bekymret for hvordan den foreslåtte tvisteløsningsmekanismen, stat-investor tvisteløsningsmekanisme (ISDS) vil fungere i praksis, og at den omgår det nasjonale rettssystemet totalt. Denne modellen har vist seg å gi store multinasjonale selskap makt til å forhindre stater i å føre en aktiv politikk som gavner samfunnet. Dette ser man blant annet med en svekket politisk vilje til å regulere tobakkindustrien som følge av Phillip Morris sine søksmål mot flere stater. Internasjonalt ser man at debatten i EU har gjort at de nå ønsker å gå bort fra denne modellen for tvisteløsning, og heller ønsker et mer transparent system med en egen oppnevnt bilateral domstol med ankemulighet. Vi synes det er uheldig at regjeringen vil videreføre et system som resten av Europa nå ønsker å gå bort i fra.

Søksmålene som blir fremmet gjennom ISDS er ofte av betydelig størrelse, og å føre en sak gjennom The International Center for Settlement of Investment Disputes (ICSID) er kostbart for en rekke land. Dette er et spesielt problem når søksmål rettes mot utviklingsland. Utviklingslandene må enten gi opp lovgivning, eller risikere å betale betydelige deler av statsbudsjettet i erstatning. Dette er penger som ellers kunne gått til samfunnsnyttige og utviklingsfremmende formål. Stater vinner bare frem i ICSID i to av fem saker. For et fattig land vil derfor risikoen for søksmål ha en avskrekkende effekt. Landene vil la være å innføre samfunnsnyttig eller ønskelig miljøpolitisk lovgivning som kan komme til å skade profittmarginene til utenlandske investorer. Når viljen til å regulere i tråd med innbyggere og naturens interesser blir svekket, går det ut over demokratiet.

NSF forstår at nye investeringer alltid er en risiko, og at å investeringer fra utlandet er enda mer risikabelt for et selskap, men på grunn av de høye kostnadene forbundet med å ta en sak i ICSID, er dette et vern som kun store multinasjonale selskaper kan benytte seg av. Disse selskapene er allerede de mest suksessfulle i verden, og er i stand til å foreta effektive risikoanalyser før de velger å investere i et land. I tillegg er det allerede vanlig å tegne investeringsforsikringer, og ISDS er derfor som ”smør på flesk”.

NSF er positivt innstilt til at regjeringen legger opp til mer åpenhet rundt tvistene enn det som var tilfellet i 2008. Men vi mener at artikkel 19,2,ii gir et for stort fortolkningsrom for tvisteløsningspanelet selv å vurdere om informasjon skal offentliggjøres eller ikke.

Av disse grunnene ønsker NSF at Norge i inngåelse av investeringsavtaler bør vise til de nasjonale domstolene og en dialogprosess innenfor rammene av avtalene. Vi er kritiske til at Norge skal overføre makt fra en av grunnpilarene av demokratiet, domstolene, til ICSID.

Investorplikter

Norges Sosiale Forum er bekymret for at modellen legger opp til et system som gir økte rettigheter til investorer over stater. Det er bare investor som kan saksøke staten, ikke omvendt. Modellen legger også opp til at investor skal ha beskyttelse og rettigheter, men ingen plikter. Vi mener Norge burde gå foran som et eksempel til etterfølgelse og inkludere investorplikter i investeringsavtaler.

Investeringer kan være bra for et land, men det er ikke slik at en investering i seg selv fører med seg utvikling. Ved å knytte investeringsavtaler til FN sine retningslinjer for næringsliv, ILO konvensjoner og FNs retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter vil modellen være mer i tråd med regjeringens ønske om en balansert modell som fører til utvikling.

Artikkel 5 om generell behandling og beskyttelse av investor er ikke tilstrekkelig definert. De fleste saker som føres mot stater i tvisteløsningsmekanismen føres på bakgrunn av denne artikkelen og det er viktig at Norge er tydelige på hva som ligger i denne beskyttelsen. Norges Sosiale Forum mener begrepet «fair and equitable treatment» må tas ut av avtaleteksten siden det gir stort rom for fortolkning i en tvisteløsningssak.

Artikkel 8, Performance requirements

Norges Sosiale Forum mener at kravene i artikkel 8 hindrer land i å føre en god utviklingspolitikk, og at hele artikkelen må ut av avtaleteksten. Norge har selv hatt enorm glede av å sette slike krav til investorer. Konsesjonskravene vi satt om at utenlandske selskap skulle samarbeide med norske selskap, og teknologioverføring mellom disse gjorde at vi kunne bygge egne nasjonale oljeselskaper og la grunnlaget for en enorm næringsutvikling i Norge. Modellen regjeringen nå ha lagt frem vil gjøre disse tiltakene ulovlige for vertsland. Vi er av den oppfatning at det er usolidarisk av Norge å nekte andre land å utnytte de samme tiltakene vi selv brukte til å oppnå den rikdommen vi har i dag.

Rett til å regulere

Det er bra at regjeringen er opptatt av retten til å regulere. Dette er en grunnleggende rett og plikt som ethvert land har for å styre sin egen utvikling innen arbeidsliv, næringsliv, helsevesen, utdanningsinstitusjoner med mer. Artikkel 12 legger opp til at reguleringen innenfor helse, sikkerhet, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, ressurshåndtering og miljø er legitime reguleringer som ikke skal hindres av avtalen. Hvis disse områdene skal ha et reelt vern er det viktig at delsetningen «otherwise consistent with this agreement» fjernes, slik at reguleringer som også er i strid med avtalen vil ha et vern. Et slikt stridspunkt med avtalen vil kunne være investors rett til rettferdig og rimelig behandling (fair and equitable treatment).

Videre bør det tilføyes at hvis det er konflikt over en regulering på disse områdene skal domstolene (eventuelt tribunalet) tolke avtalen i favør av miljø-, arbeids-, og menneskerettigheter.

Det er bra at regjeringen har en intensjon om å verne miljøreguleringer i avtalen. En stor del av søksmålene som kommer opp til tvisteløsningstribunalene er på miljøreguleringer, noe som skaper store utfordringer for å kunne verne om miljøet og gjennomføre reguleringer for et grønt skifte. Norges Sosiale Forum mener imidlertid at forslaget til modell ikke vil kunne garantere at miljøreguleringer er unntatt. Artikkel 14 om tvister mellom en part og en investor fra den annen part, gir unntak og beskyttelse av finanstjenester, men her er ikke miljø inkludert. Norges Sosiale Forum mener regjeringen må inkludere miljø i artikkel 14 om tvister for å garantere at miljøreguleringer har et reelt vern.

Det er bra at land skal ha rett til å innføre lovgivning som sikrer skatteindragning, men NSF mener at det er like viktig at man har rett til å sette eget skattenivå. Vi mener derfor at skattesatser også bør inkluderes som “general interests” i artikkel 6,2. Det hjelper lite om man får inn alle skattepengene dersom skattenivået er 1 prosent.

Kapitalflukt og finansreguleringer

Når det er lave renter og vekstmuligheter i et land, ønsker investorer å flytte pengene sine til land med høyere renter og høyere avkastningsmuligheter. Dette kan føre til prisbobler og inflasjon i mottakerlandene. En slik kapitalflyt risikerer også å rask stoppe opp dersom forholdene i et land endres, og det gir økt risiko for ressesjon. På tross av at det er mange tiltak som fortsatt er lovlig, uttalte Dominique Straus-Kahn i 2010, daværende leder av IMF, at også begrensninger i kapitalflyt er et nødvendig virkemiddel for å forhindre fremtidige kriser. Norges Sosiale Forum tror at artikkel 9 er et hinder for å gjennomføre slike nødvendige sikkerhetstiltak for et mottakerland.

Etter finanskrisa har også FN anbefalt økt kontroll over kapitalflyt over landegrenser. Norges Sosiale Forum er derfor overrasket over at regjeringen ikke legger opp til at en slik kontroll skal være mulig å ha for mottakerland. Land som sliter med kapitalflukt må ha mulighet til å regulere hvor mye penger som tas ut av landet. Vi er av den oppfatning av at artikkel 9 er mer til skade enn til gode, og derfor bør fjernes fra avtaleteksten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s