Tror et annet Irak er mulig

Til høsten arrangeres Iraks sosiale forum i krigsherjede Bagdad. Arrangørene håper forumet blir en arena for nasjonal dialog.

Av Robert Wood, Tunis –

Vi må ende det sekteriske politiske systemet for å få slutt på all volden i Irak. Det er det klare budskapet fra Iraks sosiale forum, som var til stede under Verdens sosiale forum i Tunis før påske. Iraks sosiale forum (ISF) er et av flere prosjekter satt i gang av The Iraq Civil Society Solidarity Initiative (ICSSI), som er et produkt av massemobiliseringen mot USAs invasjon og okkupasjon av Irak i 2003.

Siden den gang har bevegelsen jobbet mot amerikansk okkupasjon og for menneskerettigheter og sosial rettferdighet i det krigsherjede landet. Gjennom ICSSI bringes irakiske ikke-statlige organisasjoner, sosiale bevegelser, fagbevegelse og aktivister sammen i å etablere ISF og avholde et forum av samme type som Norges sosiale forum avholder annethvert år i form av Globaliseringskonferansen. Iraks sosiale forum skal avholdes i Bagdad i høst.

Foto: Robert Wood

Arena for dialog

Et av de viktigste formålene med Iraks sosiale forum er å skape en arena for nasjonal dialog, for å frambringe toleranse og grobunn for sameksistens i et dypt splittet Irak. De siste årene har de religiøse skillene mellom sunni- og sjiabefolkningen blitt stadig mer politisert og preget av vold.

– I Irak er den sosiale delingen mellom ulike grupperinger av etnisk og religiøs karakter en stor svakhet for samfunnet og for en potensiell fred, sier Ahmed Alaa Mudhi, som deltar i organisering av ISFs ungdomsleirer i Bagdad og Erbil. Arabere i Irak utgjør cirka 75 prosent av befolkningen, mens kurdere utgjør omtrent 15 til 20 prosent. Mindre etniske grupper som turkmenere og assyrere er også representert i Irak. Den muslimske befolkningen utgjør 95 prosent, hvorav cirka to tredjedeler er sjiamuslimer.

– I det siste har vi jobbet mye med et toleranseprogram som vi håper kan bidra til brubygging mellom de ulike grupperingene, forteller Mudhi til Klassekampen.

Okkupantens system

Selv om Irak i dag har et politisk system med visse demokratiske kjennetegn, mener organisatorene av ISF at systemet har bidratt direkte til den eskalerende voldsspiralen i landet og framveksten av Den islamske staten (IS).

– Systemet i dag bygger på at det finnes ulike etniske og religiøse grupperinger og forsterker skillene mellom disse. Grupperinger som ikke føler seg representert av myndighetene i Bagdad, tar til våpen mot staten. I alle grupper øker fanatismen og ekstremismen, ifølge Mudhi.

Da USA og landets allierte okkuperte Irak i 2003, lå det ingen gjennomtenkt plan for Iraks politiske framtid på bordet. USA endte med å bygge det nye irakiske demokratiet med sekteriske byggesteiner. I november 2003 oppnevnte okkupasjonsmyndighetene et irakisk råd med 25 personer, hvorav 13 var arabiske sjiamuslimer, fem kurdere og fem sunnimuslimer. Turkmenere og assyrere hadde én representant hver. Symptomatisk for hvem som skulle bli avgjørende stemmer i irakisk politikk framover, ga USA hele ni plasser i dette rådet til hjemvendte irakere fra politisk eksil i utlandet.

Militarisering

Arrangørene av Iraks sosiale forum jobber ut fra en ikkevoldelig plattform og prøver aktivt å redusere den økte militariseringen i Irak.

– For å få bukt med den sekteriske volden må mengden våpen i omløp reduseres, sier Mudhi. Mot slutten av 2006 skal det ha vært langt flere væpnede irakere enn det var under Saddam Husseins siste år ved makten, men lojaliteten til disse var mye mer fragmentert. USA besluttet å avvikle den irakiske hæren og det gamle regimets sikkerhetsapparat. Dette gjorde omtrent 300.000 unge og bevæpnede menn, i tillegg til pensjonerte offiserer, inntektsløse. Ifølge analytikere skal dette i stor grad ha bidratt til militarisering av det irakiske samfunnet.

– Hvis vi skal klare å bekjempe IS, må vi først gjøre endringer i det politiske systemet, og vi må bekjempe fattigdommen i Irak, mener Mudhi. Opprøret mot okkupasjonen, særlig ledet an av sunnimuslimske militser og grupperinger, blant dem al-Qa’ida-tilknyttede forløpere til dagens IS, munnet etter hvert ut i en borgerkrig der sunni- og sjiamuslimske militser sto mot hverandre og sivilbefolkningen tok de største tapene. Årene 2006 og 2007 står som de mest fatale for den irakiske sivilbefolkningen siden invasjonen, med cirka 55.000 drepte, ifølge The Iraq Body Count project.

Menneskerettigheter

Sekterisk vold er ikke den eneste utfordringen for å oppnå fred, mener irakiske aktivister.

– Å få vedtatt en lov som sikrer alle ytringsfrihet, står høyt på agendaen, forteller Ali Saheb Shnawa, koordinator i ISF, til Klassekampen. Shnawa informerer om at det er dannet en brei koalisjon med dette for øyet. Situasjonen er særlig vanskelig for journalister som reiser kritikk mot myndighetene i Bagdad.

– Arbeiderbevegelsen i Irak står også svakt, men har mobilisert kraftig i det siste. Vi bistår dem med promotering og juridisk hjelp, sier koordinatoren. I etterkant av invasjonen så Irak en stor oppblomstring av kvinnesaksorganisasjoner som krevde like rettigheter for kvinner i det nye politiske systemet. Irakiske kvinners rettigheter ble likevel satt under stort press. Allerede i 2004 forsøkte islamister i det nevnte USA-oppnevnte rådet å få lagt all familielovgivning inn under shariadomstoler. Samtidig ble kvinner blant de største ofrene for den sekteriske volden. En rekke framtredende kvinner, aktivister eller ei, har blitt myrdet for den symbolske betydningen.

– Iraks sosiale forum arbeider også for kvinners rettigheter, blant annet gjennom å ta til motmæle mot praksisen med ekteskap for mindreårige, forteller Shnawa.

Enorme utfordringer

Hvorvidt de irakiske aktivistene vil lykkes med deres uttalte kamp mot sekterisme og for toleranse, avhenger av at de klarer å identifisere og behandle de reelle politiske konfliktene Irak har, mener Magnus Dølerud, doktorgradsstipendiat i historie ved Senter for Midtøsten og islamske studier, ved Universitetet i Bergen.

– Det henvises en hel del til at konflikten er drevet av «hat» og «intoleranse», snarere enn skjevt fordelt makt og utvikling, og at alle problemer må løses «fredelig», uten at man tør sette fingeren på hva problemet er, sier Dølerud, som forsker på liknende initiativer i Libanon. Han identifiserer maktkonsentrasjon hos en sjiaelite i Bagdad og neglisjering av regioner med sunnimajoritet som to reelle politiske konflikter i dagens Irak. Iraks sosiale forum vektlegger toleransens betydning for å skape et fredelig Irak.

– På grunn av et voldsomt politisert og voldelig miljø, er det lett å se nødvendigheten av å være helt nøytral og styre unna følsomme politiske spørsmål, og i stedet appellere til samvittighet og fremme generelle sivilisasjonsidealer, sier Dølerud om strategien. Han mener at dette kan karakteriseres som en apolitisk tilnærming.

– Samtidig kan det være at denne tilnærmingen like gjerne skyldes at man forsøker å samle en bred front og av den grunn er nødt til å tone ned det politiske innholdet for å hindre intern splittelse, sier Dølerud til Klassekampen.

Saken sto på trykk i Klassekampen 8. april 2015

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s