Frihet for hvem?

Kampen for velferdsstaten, arbeidsrettigheter, likestilling og demokratiet handler om vår frihet. Fellesskapsløsningene har blitt fremstilt som ufrihet og tvang, men friheten som følger med ’din egen lykkes smed’ – hvem er det frihet for?


Av: Nina Skranefjell, styreleder i Norges Sosiale Forum


Nina Skranefjell på avslutningsmøte. Foto Amanda Iversen Orlich
Nina Skranefjell på avslutningsmøte. Foto Amanda Iversen Orlich

Grunnmuren for livene våre består av menneskene vi har rundt oss, av stedet vi jobber, der vi bor, og samfunnet vi lever i. Hvordan vi legger premissene for, og organiserer denne grunnmuren, er vitalt for hvordan vi som enkeltindivider har det. Enten det gjelder medbestemmelse på arbeidsplassen, trygghet ved sykdom og muligheten til å påvirke samfunnet vi lever i.

Globaliseringskonferansen 2014 på Folkets hus, Youngstorget i Oslo er nylig vel overstått. Annethvert år samles fagbevegelse, forskere, miljø, kvinne-, ungdoms- og solidaritetsorganisasjoner til Norges største politiske verksted for å arbeide for en verden der hensynet til mennesker, samfunn og miljø settes foran hensynet til økonomisk profitt.Disse hensynene tas ikke i statsbudsjettet som tar fra de fattige og gir til de rike, ikke i den økende barnefattigdommen, ikke i endringene i arbeidsmiljøloven som kan føre til mer midlertidighet og heller ikke i stadig flere udemokratiske handelsavtaler. Derfor er det behov for at de sosiale bevegelsene jobber sammen for endring.

I dag er en av de største truslene mot demokratiet at det internasjonalt legges opp til at snevre næringslivsinteresser legger premissene for ikke bare internasjonal økonomi men også det nasjonale politiske handlingsrommet. Store, multinasjonale selskaper får stadig mer makt, mens mindre, lokale produsenter går under og nasjonale organer overstyres. Dette bryter med grunnleggende demokratiske prinsipper. Vi blir fortalt at handelssystemene gir oss valgfrihet, men vi spør oss: valgfrihet til hvem?

Arbeids- og sosialdepartementet har på vegne av Høyre og Fremskrittsparti-regjeringen lagt frem forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven. Blant endringene finner vi åpning for flere midlertidige ansettelser, mer overtid og helgearbeid. Dette betyr langt færre rettigheter og mindre innflytelse på egen hverdag som arbeidstaker. De foreslåtte endringene vil være ødeleggende for arbeidstakeres rett til fast jobb, forutsigbar inntekt og betalingssikkerhet for lån til egen bolig. Regjeringens begrunnelse for endringene er igjen frihet og fleksibilitet. Vi spør oss: frihet for hvem?

I april i år viste NRK Brennpunkt programmet Kampen om tiden, som tok for seg sekstimersdagen. Der ble det «avslørt» at vi kan redusere normalarbeidsdagen til seks timer og samtidig opprettholde dagens velferdsstat, hvis vi godtar at skattenivået øker noe og forbruket går ned. Nylige beregninger fra SSB bekrefter dette, og kan ses som et interessant korrektiv til den forrige regjeringens Perspektivmelding, som ble lagt fram av Finansdepartementet i fjor. Der beregnes det at det private forbruket i 2060 vil bli nesten 3 ganger så stort som dagens. Der hevdes det at vi må jobbe mer, og forbruke mer, ellers går ikke regnestykket opp. Vi spør oss: Hva mer er det vi skal kjøpe? Forbruket i vårt hjørne av verden er allerede svimlende høyt. Forskning har for lenge siden slått fast at det er en sammenheng mellom økt forbruk og økte klimagassutslipp. Tar vi ut litt av veksten i fritid, kan sekstimersdagen gjennomføres i løpet av ikke alt for mange tariffoppgjør. For mange er det uforståelig at vi skal jobbe mer og ha mindre fritid, for å forbruke adskillig mer. Hvor ligger friheten i det?

Store deler av organisasjons-Norge har gått sammen og resultatet var et spennende og omfangsrikt program med debatter, seminarer, workshops, filmvisninger og konserter. Globaliseringskonferansen tok for seg ulike temaer som miljø-, handels-, landbruk- og bistandspolitikk, sekstimersdagen, høyreekstremisme, økonomisk krise, likestilling, forvaltning av oljefondet og mye mer – temaer som er aktuelle nå. Vi mener at dette er debatter som er nødvendige å ta siden vi står foran grunnleggende politiske veivalg, både internasjonalt og i Norge.Vi tok debatten om hva som skaper frihet og hva som begrenser den. Vil det følges opp?

Denne kronikken ble første gang publisert på Dagsavisens Nye Meninger i forkant av Globaliseringskonferansen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s