Kampen mot å stå med lua i hånda

Regjeringen prøver å selge oss frihet, men leder i Fagforbundet, Mette Nord, vil ikke ha friheten de prøver å selge. I dag skal hun åpne Globaliseringskonferansen 2014 med innlegget ”Kampen mot å stå med lua i handa, fagbevegelsens frihetskamp”.


Av: Julie Odner Sigurdsen, nettredaksjonen


Hva innebærer fagbevegelsens frihetskamp?

–Den innebærer at alle har like rettigheter og muligheter. Det er å ha rett til å forhandle gjennom fagforeninger. Det er rett til arbeid, heltid, og retten til å bli likebehandlet uansett kjønn, legning, nasjonalitet og religion.

Det er viktig å ha rettigheter i lovverket, men også i tariffsammenheng. Arbeidsmiljøloven er arbeidernes folkehelselov. Den skal sikre at arbeiderne skal få et forsvarlig arbeidsmiljø, og gjennom tariffavtale sikrer man arbeidstagernes økonomi og får en rettferdig fordeling mellom lønn og kapital.

 

–Det handler om å ha rett til fast jobb. Det handler om rett til å innvirke, påvirke og utvikle egen arbeidsplass. Det handler om kunnskap, og det handler om å ha en lønn man kan leve av, uten å stå med lua i handa.

mettenord302
Ønsker rett til fast jobb og trygghet på arbeidsplassen: Mette Nord

Regjeringen snakker om at en oppmykning av arbeidsmiljøloven er bra for arbeidstakerne. Det skal bli lettere for nyansatte å komme inn i arbeidslivet. De mener at det skaper frihet.

Hva tenker dere om den friheten FrP og Høyre fronter?

–I stedet for å sikre trygghet for alle, gir regjeringen frihet til noen få. Frihet til de som har mest penger, til de som er i arbeidsgiverrollen. De som har penger kan kjøpe seg det de vil, så den valgfriheten er for noen få. Det ser vi for eksempel gjennom hvem som har fått skatteletter – det er de som lever av andres arbeid. De sosiale forskjellene vil øke av slik politikk.

–Den såkalte friheten deres favoriserer de som er sterkest på bekostning av fellesskapet. Vi kan for eksempel se hvordan enhetsskolen har bidratt til å utjevne sosiale forskjeller gjennom at alle deltar. Men regjeringens politikk vil avregulere arbeidsmiljøloven, bygge ned enhetsskolen med friskolelov, og ha mer konkurranse i offentlig sektor. Det vil føre til et større klasseskille i Norge, mener Nord.

Hvordan har arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen og andre sosiale bevegelser bidratt til å skape frihet for individer i samfunnet?

–Vi har bidratt til frihet ved å fremme krav, ved å være mange, og på vegne av våre medlemmer fremme krava våre. Vi har sikret medbestemmelse på arbeidsplassen, rett til barnehageplass, sykelønn, og fødselspermisjon. Det er disse ordningene som har skapt trygghet for folk.

Og ifølge Fagforbundet er trygghet et stikkord til frihet. Skal vi ha frihet i samfunnet må vi ha trygghet. For å sikre den tryggheten samarbeider de med andre sosiale bevegelser, både nasjonalt og internasjonalt, direkte og indirekte. Det kan handle om å sikre deres eksistens gjennom økonomiske bidrag, eller det kan være mer formelle samarbeidsavtaler. De har et bredt samarbeid med alt fra Nei til EU, Bondelaget og Manifest.

På hvilken måte er slike allianser viktige?

–Det sikrer at man får en bredde i engasjementet. Vi tar oss av det vi er flinke til, og andre tar det de er flinke til. I fellesskap styrker vi innbyggernes rettigheter.

Nord mener at Globaliseringskonferansen kan drive politisk endring ved å samle ulike mennesker for å utveksle kunnskap. Det handler ikke bare om å få kunnskap, men om å spre kunnskap, og engasjere folk til handling.

Hva tenker du er de største truslene mot arbeidstakeres frihet?

–Det er at man ikke har rett til fast jobb, og at regjeringen ønsker å gjøre det lettere å omsette folk på midlertidig basis uten vilkår. En midlertidig ansatt vil aldri være i en posisjon til å kremme krav. Du kan ikke stille krav når du alltid må forhandle frem en ny kontrakt. Og hva gjør du da hvis du blir syk? Hvordan kan du ha håp om ny kontrakt? Og det vil være vanskelig å få arbeid hos andre. Det tror jeg faktisk er den største trusselen.

Arbeidsmiljøloven er for tiden under hardt blåblått press. Hvordan påvirker arbeidsmiljøloven friheten til folk?

–Uten Arbeidsmiljøloven får arbeidsgiveren et sterkt overtak. Man får en skjev forhandlingssituasjon der de som lever av andres arbeid får styringsrett.

En av deres kampsaker er retten til et anstendig arbeidsliv. Hva legger dere i det?

–Det handler om å ha rett til fast jobb. Det handler om rett til å innvirke, påvirke og utvikle egen arbeidsplass. Det handler om kunnskap, og det handler om å ha en lønn man kan leve av, uten å stå med lua i handa.

Hvilken politisk sak er det som får blodet ditt til å bruse?

–Retten til fast heltidsjobb. Kvinner skal kunne ha et arbeid i full jobb på lik linje med menn. Vi må hegne om normalarbeidsdagen. Det er en god likestillingskamp, og den er generelt bra for alle. Fritid og et normalt liv sammen med familien viktig. Det er i hovedsak kvinner som er i midlertidige stillinger og har deltidsjobb. Ved å sikre rett til heltidsjobb på fast kontrakt vil vi bidra til å løfte kvinner i samfunnet. Vi må sikre et likeverdig samfunn. Arbeidskamp er likestillingskamp.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s