Sekstimersdagen – en frihetsreform?

Hensyn til miljø, bærekraft, likestilling og omsorg reiser på ny aktualiteten til sekstimersdagen. Gerd Liv Valla, Fremtiden i våre hender, Manifest Analyse og Kvinnefronten er enige om én ting: forbruksspiralen kan ikke fortsette i det uendelige og sekstimersdagen vil være et viktig virkemiddel.


Av: Ida Helene Henriksen, nettredaksjonen


valla
Sekstimersdagen er en miljø- og frihetsreform, mener Gerd Liv Valla.

I april i år viste NRK Brennpunkt programmet Kampen om tiden, som tok for seg sekstimersdagen. Der ble det «avslørt» at vi kan redusere normalarbeidsdagen til seks timer og samtidig opprettholde dagens velferdsstat, hvis vi godtar at skattenivået øker noe og forbruket går ned.

Nylige beregninger fra SSB viser nettopp dette, og kan ses som et interessant korrektiv til den forrige regjeringens berømmelige Perspektivmelding, som ble lagt fram av Finansdepartementet i fjor. I perspektivmeldingen beregnes det at det private forbruket vil bli 2,7 ganger stort som dagens i 2060. Der hevdes det at vi jobbe mer, og forbruke mer, ellers går ikke regnestykket opp.

Debatten har gått i flere kanaler de siste månedene, og særlig miljøaspektet reiser nytt aktualiteten knyttet til sekstimersdagen, der både spørsmål om bærekraftig utvikling og likestilling melder seg.

Sekstimersreformen vil være et bidrag i kampen for miljøet, vår tids mest prekære sak, påpeker Gerd Liv Valla, som har vært en av de tydeligste stemmene for sekstimersdagen en årrekke.

Valla mener miljøspørsmålet er et avgjørende argument for å redusere forbruket og er skeptisk til perspektivmeldingen som kom fra den rødgrønne regjeringen.

Hva mer er det vi skal kjøpe?, spør hun, og fortsetter:

Fundamentalt sett handler redusert materiell vekst om solidaritet med jordkloden og framtidige generasjoner. Solidaritet har alltid vært fagbevegelsens adelsmerke.

Hva mer er det vi skal kjøpe?

øiving løtveit
Kursen må korrigeres: Øiving Løtveit fra Fremtiden i våre hender.

Og det er ingen tvil om at forbruket i vår del av verden er svimlende høyt. Eller at klodens ressurser er under press.

Det private forbruket i Norge er svært høyt, og den forrige regjeringen pekte i perspektivmeldingen mot en flerdobling i løpet av noen tiår. Samtidig slår forskning fast at det er en direkte sammenheng mellom økt forbruk og økte utslipp av klimagasser, sier Øivind Løtveit, rådgiver hos Framtiden i våre hender.

En hovedkonklusjon i den prisbelønte rapporten Carbon Footprint of Nations er at en dobling av forbruket fører til 81 prosent økning i utslipp av CO2. Globalt sett belaster menneskelig forbruk naturen mer enn dens evne til reproduksjon.

Klimagassutslippene øker. Før eller senere kursen korrigeres. Redusert arbeidstid kan derfor være et virkemiddel, forklarer Løtveit.

Det vi ta innover oss er at redusert arbeidstid vil føre til mindre materiell vekst og privat forbruk. I følge FNs klimarapporter er det nettopp dette vi ta alvor. Og det haster. Jordkloden vil bli varmere, matressurser knappere, og det er i det hele tatt vanskelig å forutse hvordan klimaforandringer vil kunne påvirke oss i fremtiden.

Det vi ta innover oss er at redusert arbeidstid vil føre til mindre materiell vekst og privat forbruk. Og det haster.

Redusert arbeidstid vil neppe redusere forbruket, men begrense veksten, hevder Løtveit.

Vår velferd trues ikke, men miljøbelastningen blir mindre enn den ville vært ved konstant arbeidstid. Dessuten vil redusert arbeidstid frigjøre tid som folk kan bruke til omsorg og frivillig arbeid. Det er også velferd, sier han.

Redusert arbeidstid vil frigjøre tid som folk kan bruke til omsorg og frivillig arbeid. Det er også velferd.

Gerd Liv Valla er enig.

Hva er livskvalitet? Hva gjør oss lykkelige? Enda mer materielt forbruk, eller mer fritid?

 – Det er snakk om et valg om hvordan vi vil gå som samfunn, sier hun.

Ingrid-Wergeland-bilde
For sekstimersdagen: Ingrid Wergeland fra Manifest Analyse.

Ingrid Wergeland, utreder i Manifest Senter for samfunnsanalyse viser også til Perspektivmeldingen. Et sentralt premiss i regnestykkene som har vært mindre diskutert, er framtidsscenarioet hvor nordmenn skal ha et tredoblet forbruk, påpeker hun.

Vi skal altså måtte jobbe mer, for å kunne forbruke atskillig mer. For mange er dette vanskelig å forstå, når flere av oss samtidig opplever at dagene ikke strekker til for å gjøre det vi liker å bruke tiden på.

I tillegg til spørsmålet om miljø og bærekraftig utvikling, har sekstimersdagen i lang tid vært en kampsak for kvinnebevegelsen. I dag kan sekstimersdagen være en måte å flere kvinner ut i heltidsarbeid, føre til at flere deler barneomsorg og husarbeid fordi de får tid og overskudd, og at det kan bidra til å verdsette ulønnet omsorgsarbeide på.

Gerd Liv Valla mener at en sekstimersdag vil gi mer tid til omsorg:

Det vil være et frigjøringsprosjekt, og det vil innebære mer enn likestilling. Sekstimersdagen vil hjelpe sterkt pressede småbarnsfamilier, begge kan være i full jobb. Det vil gi et kvalitativt bedre liv for slitne voksne, som har foreldre eller andre nære som trenger omsorg, forklarer hun.

Konsekvensene av en sekstimersreform, kan være at flere kommer i arbeid, færre vil jobbe deltid, vi vil ha mer fritid og mer tid til å være sammen med hverandre og ta vare hverandre.

I følge Valla er det ikke snakk om en å ta alt i én jafs. Hun mener det eneste realistiske er at fagbevegelsen for eksempel krever en halvtime om gangen. Det var også slik norske arbeidstakere fikk gjennomslag for den femte ferieuka i 2000, og forhandlet ned arbeidsuka fra 40 til 37,5 timer i 1987.

Det er altså snakk om en gradvis nedkorting av arbeidstiden, da det kan virke utopisk å skulle innføre sekstimersdagen neste år.

Det er nødvendig å tenke strategisk om hvordan man skal føre det gamle kravet om sekstimersdagen ut i livet, forklarer Valla.

torill nustad
Sekstimersdagen er også kvinnekamp, mener Kvinnefrontens Torill Nustad.

dette punktet får hun støtte av Torill Nustad, daglig leder i Kvinnefronten.

Tar vi ut litt av veksten i fritid istedenfor penger, kan sekstimersdagen gjennomføres i løpet av noen tariffoppgjør. Tre oppgjør med en halv times kortere arbeidsdag for hver gang, tilsvarer sekstimers normalarbeidsdag. Og det vil i tillegg være rom for å heve lønna for de lavest lønnede, sier Nustad.

Konsekvensene av en sekstimersreform, kan være at flere kommer i arbeid, færre vil jobbe deltid, vi vil ha mer fritid og mer tid til å være sammen med hverandre og ta vare hverandre.

Erfaringer med tidligere nedkorting av arbeidstiden, viser at produktiviteten ikke går ned. Snarere tvert i mot. Fra prøveprosjektet ved Tine Meierier utenfor Trondheim viser det seg en større tilfredshet hos arbeidstakerne i tillegg til mindre sykefravær, og kan dermed ses som en gevinst for arbeidsgiver.

En frihetsreform som dette vil aldri vedtas i Stortinget, den kjempes fram fra fagbevegelsens rekker.

Som mange har visst lenge, dreier økonomisk politikk seg omnettopppolitikk og politiske prioriteringer; ikke fastlåste, udiskutable faglige sannheter. ligger ballen om videre arbeid for sekstimersdagen hos fagbevegelsen. En frihetsreform som dette vil aldri vedtas i Stortinget, den kjempes fram fra fagbevegelsens rekker, avslutter Wergeland.

Se Gerd Liv Valla, Ingrid Wegeland, Ali Esbati, Arild Hermstad (Fremtiden i våre hender) og Erling Holmøy (SSB) på Globaliseringskonferansens stormøte Frihet til å leve – mer tid til frihet fredag 31. oktober.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s