Fredsnasjonen som blir rik på krig

I 2014 svingte vi flagget for å feire 200 år med demokrati. Samtidig ble det kjent at vi hadde inngått milliardkontrakter om salg av krigsmateriell til Oman. Vil 2015 bli året der vi endelig etterlever tittelen som fredsnasjon, og stanser all norsk eksport av krigsmateriell til diktaturer?


Av: Tuva Krogh Widskjold og Ingrid Holmedahl, Changemaker

v09_NF_CM_Møtebilde-forslag1
Norge selger våpen til regimer hvor mangel på ytringsfrihet, tortur og undertrykkelse er unntaket, ikke regelen.

I et turbulent år, der grusomme scener fra konflikter i alle verdenshjørner har preget media, er det sjokkerende å vite at Norge er blant landene som bidrar med våpen. Norge tjener penger på at andre land er i krig.

I år feirer både Norge og våpenfabrikkene på Kongsberg 200 år. Filmen 200 viser hvordan
norsk salg av krigsmateriell gir bursdagsfeiring med bismak. Våpenhandel undergraver
utvikling.

Dersom et land bruker store deler av pengene sine på militæret, blir det lite igjen til velferdsgoder, utdanning og helsetjenester.

Ved å selge våpen til diktaturer hindrer vi fattige lands mulighet for å utvikle seg. Samtidig som vi bremser deres utvikling, støtter vi opp om verdier som vi som fredsnasjon burde skamme oss over å støtte opp om. Levekår som gjerne innebærer både fysisk og psykisk undertrykkelse, mangel på ytringsfrihet, og andre grove menneskerettighetsbrudd.

Den norske regjeringen gikk hardt ut og kritiserte Saudi Arabia da det tidlig i høst ble kjent at landets domstol opprettholder dommen på 1000 piskeslag mot menneskerettighetsaktivisten Raif Badawi. Han startet en nettside for liberal og sosial debatt. Samtidig selger Norge krigsmateriell til Saudi Arabia. Dette viser hvordan vi utad tar avstand fra praksis i dikaturer, men allikevel er med å opprettholder diktaturets militære kapasitet.

Amnesty international har lange lister med brudd på menneskerettighetene ved landets lovgivning. Kvinner nektes å kjøre bil, frafall fra islam kan straffes med døden, og menneskerettighetsaktivister kan få forbud mot å forlate landet. At vi støtter opp om den militære kapasiteten til et slikt regime er dobbeltmoral verken vi eller mennesker i Saudi Arabia har råd til å leve med.

Regjeringen kritiserte Saudi Arabia da landets domstol valgte å opprettholde dommen på 1000 piskeslag mot menneskerettighetsaktivisten Raif Badawi. Samtidig selger Norge krigsmateriell til Saudi Arabia og opprettholder diktaturets militære kapasitet.

Norsk og vestlig våpenproduksjon og våpeneksport vokser stadig. Våpen går i økende grad fra rike land i nord til fattige eller ustabile land i sør. Rundt 80 prosent av alle våpenhandelsavtaler som inngås i dag har utviklingsland som importører. Den nye kontrakten Norge har inngått med Oman om salg av et rakettsystem, er på 3,7 milliarder kroner. Dette er nesten like mye som hele eksporten for 2012. Disse pengene brukes til å støtte opp om et regime hvor mangel på ytringsfrihet, tortur og undertrykkelse er unntaket, ikke regelen.

Vi har et regelverk som skal brukes når vi eksporterer krigsmateriell, og de fleste er enige om at krigsmateriell må reguleres strengt.

Norsk regelverk sier at Norge ikke skal eksportere krigsmateriell til områder i krig, borgerkrig eller til områder der krig truer. Videre sier regelverket at Norge er forpliktet til å vurdere menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet før eksport tillates.

Changemakers kampanje ”Skal vi stanse?” adresserer norsk våpeneksport og norske politikeres ansvar. Det er i dag Utenriksdepartementet som i praksis bestemmer hvem som skal få kjøpe norske våpen, mens stortingspolitikerne er stilt på sidelinjen.våpeneksport

Det er stortingspolitikerne som har ansvaret for å sørge for at folkets ønsker blir fulgt, og sikre at norske våpen ikke ender opp i land som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter. Det er et ansvar de ikke tar når de tillater salg av våpen til land som for eksempel Saudi Arabia, De Forente Arabiske Emirater og Oman. Stortinget må derfor i større grad enn før ansvarliggjøres, sørge for at det eksisterende regelverket blir overholdt, og tette de hullene som finnes i dag.

Changemaker, Fredslaget og Amnesty krever at Norge skal slutte å eksportere våpen til stater som bryter menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett.

Både det norske folk og politikere gir uttrykk for at å bidra til diktatorers militære makt ikke er ønskelig, likevel viser det seg år etter år og eksporten fortsetter. Det er et demokratisk problem at dagens regelverk gir oss som utenforstående liten mulighet til å se hva som skjer og passe på at reglene blir fulgt. Søknadsprosessen må sikres større åpenhet – og nå har vi muligheten.

For første gang på mange år ser vi at døra er på gløtt og debatten endelig er i gang, også på Stortinget. Denne sjansen kan vi ikke la gå fra oss, men hvordan kan vi best benytte oss av den slik at vi kan skape et eksportsystem som forhindrer all eksport av krigsmateriell til autoritære regimer også i framtiden?

På Globaliseringskonferansen fredag 31. oktober tenker Amnesty, Changemaker og Fredslaget høyt og inviterer alle interesserte med i kampen mot Norges bidrag til å styrke diktatorer. Vi kan ikke vente til 2015 for at Norge skal leve etter tittelen som fredsnasjon. Dette skal vi greie i år. Det er 2014 som skal bli året Norge stanser all norsk eksport av krigsmateriell til diktaturer.

Én kommentar Legg til din

  1. Man trenger forresten ikke vente til Globaliseringskonferansen med å skrive under. 🙂 http://changemaker.no/stanse

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s