Abort – med livet som innsats

Det er bedre for helsa å være rik enn fattig. Men ingen annen helsetjeneste enn provosert abort er et bedre eksempel på det. Prisen for å ikke ha et tilgjengelig, trygt og lovlig aborttilbud er 50 000 døde jenter og kvinner i året. 98 prosent av disse i utviklingsland. 4-5 millioner blir skadd årlig. Flere for livet.


Av: Berit Austveg. Lege, styreleder i Reproductive Health Matters, og æresmedlem i Sex og Politikk.


Den katastrofale graviditeten

En nylig publisert undersøkelse fra forskningsinstituttet Guttmacher viste at 40 % av alle graviditeter i verden er uønsket. Så for mange kvinner vil uttrykket å bli ”uønsket gravid” være for svakt. For dem er graviditeten katastrofal. Når trygg abort ikke er tilgjengelig, tyr kvinner derfor til desperate metoder for å avbryte sine graviditeter. Men har du penger nok, kan du betale for en trygg abort, uansett lovgigning.

De som virkelig betaler prisen for et samfunn uten trygg, selvbestemt abort er fattige, gravide kvinner.

Fattige, gravide kvinner betaler prisen for dårlig abortlovgivning forteller Berit Austveg. Foto: Magne Braaten.
Fattige, gravide kvinner betaler prisen for dårlig abortlovgivning forteller Berit Austveg. Foto: Magne Braaten.

Dette må vi snakke om. Å gå ”kreativt til verks” for å abortere kan få fatale konsekvenser. Noen blir sterile, og noen får varige smerter eller andre lidelser. Komplikasjonene varierer etter hva slags metode som ble brukt, og om kvinnene i det hele tatt fikk medisinsk hjelp i etterkant. Den høyeste prisen mange kvinner betaler er deres eget liv.

Menns makt over kvinners kropp

Seksualitet i samfunnet kan være vanskelig nok å håndtere i seg selv, men det blir ikke lettere ved at prevensjon ikke er tilgjengelig. En graviditet kan bety sosial utstøting om den blir synlig, og aborter kan være livsfarlige.

Når jenter og kvinner løper en risiko i en seksuell relasjon som menn ikke løper, gir det menn et sterkt overtak. Selv om mange menn er omsorgfulle og ikke misbruker denne makten, Finnes også mange menn som gjør det. Dette skaper en maktubalanse som kan bli farlig og lammende for den generelle utviklingen i samfunnet.

Vår egen nære fortid viser hvordan frykten for å komme i ”uløkka” kunne dominere kvinners liv. Og skikkelige, hensynsfulle menns store skrekk var å være årsak til en plutselig graviditet. Mange steder i verden er dette fortsatt en reell skrekk.

Det er fortsatt så stigmatisert å være enslig mor i mange land at det blir umulig å få et respektabelt liv som det. Unge jenter utvises ofte fra skolen, og det fører ofte til et liv i stor nød, så mange kvinner ser ikke noe alternativ til abort. Og urettferdigheten stopper ikke med at det er de fattige som tar farlige aborter og får komplikasjoner. Mange må betale skyhøye priser for livreddende behandling, også på offentlige sykehus. Dermed drives de videre ut i fattigdom, og det rammer hele familier beinhardt. Dette er en grov urettferdighet som bør gi grunnlaget for en global enighet om at trygg abort bør bli en rettighet.

Store variasjoner i abortlovgivning

Abortforekomsten måles i antall aborter per 1000 kvinner i fruktbar alder, og er sterkt varierende mellom ulike land. I Tyskland, Nederland og Belgia er for eksempel abortforekomsten på 6, mens den i noen østeuropeiske land, og i Vietnam, er på hele 43.

Variasjonen i lovgivningen er stor:

  • noen få land har totalforbud. Det vil si at det ikke engang er lov å ta abort når kvinnens liv er i fare
  • noen land innvilger abort for å bevare kvinnens liv og helse
  • noen land innvilger abort hvis graviditeten setter kvinnen i en vanskelig sosial og økonomisk situasjon
  • noen land har selvbestemt abort
  • i ett eneste land, Canada, behandler loven abort som ethvert annet, nødvendig medisinsk inngrep.

Hva fører til færrest antall aborter?

Ved å sammenlikne abortforekomst og abortlovgining, kan vi si mye om hva slags konsekvenser ulik abortpraksis kan ha. For eksempel er det ikke slik at en streng abortlov fører til færre aborter. Lovgivning betyr faktisk ingenting for forekomsten.

Det er tilgang til prevensjon, likestilling og seksualopplysning som får ned forekomsten av abort. Paradokset er at mange av landene som har strenge abortlover, har høye aborttall.

Chile er ett av landene i verden som har totalforbud mot abort, men 35 % av graviditetene i Chile ender i abort. Alle er illegale. Grunnen til at det er mange aborter i land med streng abortlov er gjerne fordi de er dårlige på det som får forekomsten ned.

Motivasjonen for strenge abortlover er gjerne at de skal skremme kvinner fra å ta abort. Men fungerer det?

Nei, det gjør det ikke. Konsekvensen er heller flere kvinner som skades og dør av abortkomplikasjoner. Liberalisering av abortloven fører derfor til nedgang i dødelighet hos kvinner. Eksempler på dette kan vi hente fra Nepal, Guyana, Mexico City og mange andre steder, inklusive Sør-Afrika, der dødeligheten fra abort gikk ned med 90 % etter at landet fikk selvbestemt abort. Og nedgangen skyldes mer enn at helsetjenesten utfører aborter; kvinner med abortkomplikasjoner er ikke lenger er redde for å søke medisinsk hjelp siden de ikke lenger kan straffes for å ha tatt abort.

Men går det riktig vei?

Det er noen tegn til at dødeligheten fra abort går ned, og det er flere land som liberaliserer abortlover enn land som gjør dem strengere. Vi har nå medikamenter som kan framkalle abort med få komplikasjoner. Noen av disse medisinene er forholdsvis tilgjengelige uten resept i mange land, og brukere kan selv finne tilgjengelig informasjon om dem. Det gjør at farlige abortmetoder unngås, selv der helsepersonell ikke hjelper til.

Det finnes også religiøse grupperinger som støtter abortrettigheter, og som har sett seg lei på at religion framstilles som å alltid være imot kvinners bestemmelse over egen fruktbarhet. Så vi er på riktig vei, men veien mot trygg, lovlig, selvbestemt abort er lang. Det er fortsatt steder i verden der kvinner tar abort med livet som innsats. Men bildet lysner, sakte, men sikkert. Ønsker vi å få ned antall aborter er prevensjon, likestilling og seksualopplysning veien å gå, ikke streng lovgivning.

Berit Austveg kommer på arrangementet Kvinners rett over egen kropp – abortkampen internasjonalt i regi av AUF og Sex og Politikk.

Illustrasjon: Julie Odner Sigurdsen
Illustrasjon: Julie Odner Sigurdsen

2 kommentarer Legg til din

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s